søndag 16. mars 2014

Hannibal, sesong 1

Jeg måtte bli syk og sengeliggende for endelig å ta meg tid til å se den første sesongen av Hannibal, en serie jeg har hatt lyst til å se lenge. Da jeg hadde sett ferdig de 13 episodene på en og en halv dag angret jeg ikke på annet enn at jeg ventet så lenge med å få sett de.

Serien handler om en FBI-agent, Will Graham, som blir dratt inn i en stor drapsetterforskning fordi han selv har "talent" for å sette seg inn i måten drapsmenn tenker på - i dette tilfellet en seriemorder som har drept åtte unge kvinner. Som en hjelpende hånd og støttespiller blir også psykiateren Hannibal Lecter satt på saken. Godt er det, for jo flere saker Will må hjelpe til med, jo mer sliter han med å holde seg psykisk frisk.


Personene vi blir kjent med er basert på boka Red Dragon, skrevet av Thomas Harris, mannen bak hele Hannibal Lecter-universet. Selv om historien vi følger i serien ikke har noe stor tilknytning til historien i boka, er det laget en film med samme navn. Her spiller Anthony Hopkins og Edward Norton hovedrollene. Den første adapsjonen av boka kom dog i 1986; Manhunter.

Flere jeg har snakket med sier de ga opp serien etter få episoder fordi de syntes den var småkjedelig og vanskelig å sette seg inn i. Jeg hadde ikke det problemet. Allerede fra første episode syntes jeg plottet var interessant og spennende. Jeg elsker god krim, både på TV og film, og jeg fant fort ut at Hannibal hadde mange av de elementene jeg setter pris på.



Men, jeg skal ikke påstå at alt er fryd og gammen. Når vi kommer litt lenger inn i historien og ting begynner å bli mer innviklet starter tålmodigheten min å skurre (dette kan ofte avsløres av mobilfikling). Det er mye som skjer samtidig, og blant annet kan Wills stadige ferd inn i galskapen være forvirrende til tider, når de prøver seg på "show, don't tell"-metoden. Jeg finner meg selv i å være usikker på hva som er ekte og ikke (i serien altså). Dette kan være et forsøk på virkemiddel, å gjøre seeren like forvirret som hovedpersonen, men når vi får se historien fra flere perspektiver enn hans, da blir det litt slitsomt.

Til tross denne noe forvirrende delen, sitter jeg igjen med et alt i alt godt inntrykk, mye på grunn av castingen. Og for en casting det er: Hugh Dancy, Mads Mikkelsen, Laurence Fishburne, Caroline Dhavernas, Gillian Anderson og flere.


Mads Mikkelsen er ingen Anthony Hopkins, men han er Hannibal Lecter. Han klarer å gjøre rollefiguren til sin egen, og han gjør det med overbevisning. Ved noen tilfeller er det nesten så du sympatiserer med Hannibal, men det er kun frem til neste gang han gjør noe drit igjen. På samme måte som Hopkins gjør. Lokker deg inn, for så å spytte deg ut igjen.

Hugh Dancy er, i motsetning til Mads, heldig. Han har ingen ikonisk skuespiller, og rollefigur, å bli sammenlignet med, og dette gir han friheten til å spille rollen som smågæren etterforsker på sin egen måte. Tidligere har jeg sett Hugh i blant annet filmen King Arthur (der også Mads hadde en relativt stor rolle) og The Jane Austen Book Club, og selv om det ikke har vært de største rollene så har han likevel imponert. Når nå Hannibal legges inn i rekken, viser han en stor bredde i type rollefigurer, og det er tydelig at han ikke er redd for å gå utenfor sin egen komfortsone. Det liker vi, for med Hannibal beviser han at han ikke bare tør å prøve seg på ulike roller, men at han også fremfører de med svært god gjennomførelse.


Ikke så fan av blod og gørr? Da er nok ikke dette din nye favorittserie. Det beste ordet jeg kan komme på for å beskrive hva jeg mener er... bestialsk. Ja, serien er rett og slett bestialsk (det er jeg ikke alene om å synes). Jeg tåler mye, men selv jeg er usikker på om det kanskje blir litt vel mye til tider.

Men, jeg liker det. Du kan vel kanskje kalle meg samfunnsskadd...


Ser du bort i fra blodet og gørret og de noe forvirrende øyeblikkene, så anbefaler jeg Hannibal for alle krim- og thrillerglade TV-entusiaster. Serien er godt satt sammen, og det føles noen ganger som om den er en eneste lang film der ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Burde kanskje nevne at siste episode inneholdt en helt syk cliffhanger, og at dette kanskje legger skygge for god dømmekraft, men jeg tror ikke det bare er derfor. Jeg tror jeg liker serien rett og slett fordi den er god. Jeg mener, 61,467 brukere på IMDb kan vel ikke ta feil?

★★★★☆

Ingen kommentarer :

Legg inn en kommentar

Follow